Her er dagens rapport fra "gruppeto uno"
I dag hadde Frank og Morten fått selskap av Arne (Idol, Panacotta, dessert....Cannon).
Felice i dag hadde lagt opp til 115km og ca 1400h.m.
Det var meldt delvis overskyet og muligheter for regn så vi nordmenn stilte (som vanlig) med skotrekk og lange bein. Svenskene stilte som vanlig med kort bukse og i matchene trøyer, bukser og sko. Det er tydelig at utstyret må være i orden hos den gjengen. De har med egne sykler og der er det kun Dura Ace og Record som gjelder.
Som alle vet er det ikke utstyret som er teller alt…. Vi hadde også med og tre engelskmenn der den ene har egen sykkelbutikk og eget sykkelmerke!
Turen startet rolig der vi fort passerte gruppe 2(startet litt før oss). Etter ca 20km innover nord for San Marino kom som 'vanlig' til dagens første skikkelige bakke. Bakken var 4km og tempoet var som vanlig brukbart helt fra bunnen av bakken. Den beste svensken satte som vanlig inn et rykk og fikk lov til og gå alene. Morten og Frank byttet på og dra på svenskene og kom opp som nr to og tre. Arne tok seg av engelskmennene. Stopp på toppen der det var tid til og ta et bilde.
Det viste seg at det ikke skulle bli noe regn i dag for nå var det sol og skyfri himmel. Det var derfor klart for og fjerne løse bein og skotrekk. Svenskene lurte på om vi var helt sikker på om vi ville dette men vi tok sjansen :-)
Turen gikk videre innover en dal og i enden kom neste bakke på nye 4km. Den beste svensken gikk i brudd tidlig og en av de andre svenskene forsøkte og henge seg på. Frank og Morten satt rolig og kjørte greit tempo videre. Ca halvveis oppe i bakken var det tid for et lite temposkifte og plutselig hadde vi bare selskap av en svenske. En liten spurt på toppen og igjen var vi oppe som nr to og tre. Vi ble nå truet med en på trynet av svenskene, men antar det bare var hyggelig ment :-)
Det var nå bare 5km igjen til Sogliano al Rubicone der vi skulle ha espresso pause. Denne byen er kjent for en spesiell ost. De modner denne osten i to år i et hull nede i gulvet/gaten som de støper igjen. Ingen smaksprøve denne gangen, kanskje det beste med tanke på magen.
Etter ekspressopausen gikk det nedover og bortover og full fart hjemover. Er noen veldig fine nedkjøringer her, er utrulig fin følelse og kjøre serpentinsvinger og 65-70km/t nedover i sol, 18grader og på tørr asfalt.
Data på turen ble: 116km / 28,6km/t i snitt /ca 1400h.m
I dag hadde Frank og Morten fått selskap av Arne (Idol, Panacotta, dessert....Cannon).
Felice i dag hadde lagt opp til 115km og ca 1400h.m.
Det var meldt delvis overskyet og muligheter for regn så vi nordmenn stilte (som vanlig) med skotrekk og lange bein. Svenskene stilte som vanlig med kort bukse og i matchene trøyer, bukser og sko. Det er tydelig at utstyret må være i orden hos den gjengen. De har med egne sykler og der er det kun Dura Ace og Record som gjelder.
Som alle vet er det ikke utstyret som er teller alt…. Vi hadde også med og tre engelskmenn der den ene har egen sykkelbutikk og eget sykkelmerke!
Turen startet rolig der vi fort passerte gruppe 2(startet litt før oss). Etter ca 20km innover nord for San Marino kom som 'vanlig' til dagens første skikkelige bakke. Bakken var 4km og tempoet var som vanlig brukbart helt fra bunnen av bakken. Den beste svensken satte som vanlig inn et rykk og fikk lov til og gå alene. Morten og Frank byttet på og dra på svenskene og kom opp som nr to og tre. Arne tok seg av engelskmennene. Stopp på toppen der det var tid til og ta et bilde.
Det viste seg at det ikke skulle bli noe regn i dag for nå var det sol og skyfri himmel. Det var derfor klart for og fjerne løse bein og skotrekk. Svenskene lurte på om vi var helt sikker på om vi ville dette men vi tok sjansen :-)
Turen gikk videre innover en dal og i enden kom neste bakke på nye 4km. Den beste svensken gikk i brudd tidlig og en av de andre svenskene forsøkte og henge seg på. Frank og Morten satt rolig og kjørte greit tempo videre. Ca halvveis oppe i bakken var det tid for et lite temposkifte og plutselig hadde vi bare selskap av en svenske. En liten spurt på toppen og igjen var vi oppe som nr to og tre. Vi ble nå truet med en på trynet av svenskene, men antar det bare var hyggelig ment :-)
Det var nå bare 5km igjen til Sogliano al Rubicone der vi skulle ha espresso pause. Denne byen er kjent for en spesiell ost. De modner denne osten i to år i et hull nede i gulvet/gaten som de støper igjen. Ingen smaksprøve denne gangen, kanskje det beste med tanke på magen.
Etter ekspressopausen gikk det nedover og bortover og full fart hjemover. Er noen veldig fine nedkjøringer her, er utrulig fin følelse og kjøre serpentinsvinger og 65-70km/t nedover i sol, 18grader og på tørr asfalt.
Data på turen ble: 116km / 28,6km/t i snitt /ca 1400h.m
Gruppe 2, eller "The Green Machine":
I dag var det opprettet en egen gruppe for "The Green Machine". Guidene våre var Andrea and Chris (The Mecanic). Chris var som vanlig utstyrt med kamera påmontert hjelmen. I tillegg til oss fra ÅCK kom det til et par engelskmenn, kanadiere og en tysker. I grønt stilte Raymond, Helge, Håkon, Arne Marine, Trond, Jon Anton, Øyvind, Frode, Eivind og undertegnede (Lasse).
Ja ja ja ... Så ble vi tatt igjen av gruppe 1 etter et par usle minutter. At vi sto bak en buss og ventet (høflig, som på italiens vis) bør vel nevnes. Men rett skal være rett, snitt hastigheten er vel hakke over i road bike gruppen.
Etter og ha kommet oss litt ut av byen, gikk turen innover i en av de vakre dalene vi har vært gjennom flere ganger tidligere. Det er deilig å få tråkket noen kilometer før stigningene tar til for alvor. Vår guide dro oss i starten. Etter hvert kom Håkon frem, men fikk beskjed om at det gikk litt for fort.
Så startet klatringen opp mot San Marino. Ca 5-6 kilometer med ca 500 høydemeter. Egentlig vet jeg svært lite om hva som skjedde fremme i teten. Helge og jeg (Lasse) ble etter hvert vante med å danne bak troppen (sammen med vår engelske venn Denis, som forøvrig kom med en liten kommentar: "The Green Machine! They are so fit, so thin, so young and no grey hair. I hate them :-) ). Ryktene har det til at Jon Anton var første mann opp, med Håkon hakk i hæl.
Det ble mange lyspunkter på en fantastisk dag. Været smilte til oss, og det ble behov for å kaste av seg for de som hadde tatt på seg for mye klær. Det største lyspunktet i dag var vel kanskje at Arne Marine var på sykkelen igjen, og det så ut til at han koste seg med lett sone 1 trening (og var slettes ikke av de siste opp bakkene).
Etter et par kilometer med nedover (som desverre varer alt for kort), gikk det igjen RETT OPP. Iallefall føltes det sånn for en stakkars utrent trønder. Heldigvis blir det ventet på toppene.
Den siste store stigningen var opp til San Leo. På nytt ca 5-6 km med 500-600 høydemeter. En fantastisk liten fjelllandsby oppe på toppen av et liten klippe. Her ble det kaffe/Cappucino-pause. Andrea løp opp til en lokal baker etter brød, og anbefalte alle å fylle dette med kjøtt fra en lokal kjøtthandler (Pochacetto). Skal vi tro Trond så var dette verdt turen i seg selv.
Etter San Leo gjenstod bare en kort liten stigning. I godt håp dro undertegnede til (til Håkons store overraskelse). Denne bakken skulle JEG vinne. Etter 200 meter ble jeg passert av Håkon. Så kom Frode ... Eivind ... Arne ... ja ja ja ... etter 3 kilometer var jeg atter en gang blant de siste. Heldigvis hadde jeg besøk av Raymond og Helge (og ikke minst våre eminente venner fra tyskland og england).
Hjemover turen gikk ned i en ny dal, og Andrea fikk nok en gang avlastning der fremme. Håkon og Eivind var fremme dro (sammen med Andrea), og sørget for en god marsjfart (mellom 40-50 km/t) hjemmover. Jeg tror jeg har med meg de fleste når jeg sier at dette var den fineste dagen så langt! Været, ruten, stemningen, utsikten, ingen problemer, kort og godt en fantasktisk dag på sykkel i natur skjønne Italia. Kan det bli bedre?
Fakta: 105 km og 1560 høydemeter og snittfart i overkant av 25.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar