Dag 7 & 8

Vi våknet spent og usikker opp den siste dagen. De fleste var usikre på hvordan beina ville respondere etter mange dager med sykling. Været var greit men det var meldt mye vind og muligheter for nedbør med tilhørende såpeglatte veier. Mye lobbyvirksomhet ble brukt denne morgenen for å få flere grønne i de respektive feltene.

I dag skulle også alle gruppe møte til felles lunsj så bytte av grupper kunne også skje etter lunsj. Det var sågar planlagt en ekstratur for de som ville sykle langt etter lunsj.

Ved fremmøte tok vår Sør-Afrikanske guide ordet og forklarte at det ville bli kjørt fort i gruppe 2 så her måtte folk tenke seg om. Dette resulterte at flere en vanlig ble med på gruppe 3 men etter endt dag viste det seg at deg var helt greit.

Gruppe 1 med Felice hadde med seg en redusert gruppe denne dagen da svenskene hadde en hviledag (kun noen få ble med). Vi tror at svenske hadde fått nok juling i bakkene og valgt denne dagen som hvildag siden vi skulle reise dagen etter. Gruppe Felice hadde en grei lokal tur med høyt tempo. Det var mye vind men de tøffe guttene kjørte på og overvant nye høydemeter. Frank tok i dag bruk jorder og grusveier siden svingene kom litt for brått på. Men dette fikse Frank fint og kom raskt tilbake på veien. Eller var det 6 grønne med på denne turen.

Gruppe 2 startet med 6 grønne på start. De skulle sykle fort og det startet friskt. Vi skulle forsere en flate på 4 - 5 km. Da vi kom til denne ble vi møtt av av kolosal motvind. Vi slet oss gjennom denne og håpet at vinden skulle gi seg etterhvert. Etter ca 40 min nærmet vi oss fjellene. Vinden hadde ikke avtatt og da vi kom ut på en slette en bebyggelse ble flere av oss tatt av en kraftig sidevind. At noen ikke gikk i bakken kan kun kalles flaks! Guidene våre, Andrea og James, stoppet opp på en kafeteria og tok en rådslaging. James tok noen tilbake til hotellet men resten returnerte til kysten for en alternativ tur da det ikke var tilrådelig å besøke fjellene i dag. Vi fikk en variert tur med en 3 km bakke med 18-20 % stigning, tur til Rimini og og båthavna, samt omvisning i gamlebyen der kompisen til Andrea drev en slakter butikk og vi fikk smake en utrolig god skinke.

Felles lunsj i fjellet ble avlyst og alle gruppen fikk beskjed om å komme tilbake til hotellet til vanlig tid for felles lunsj der.

Gruppe 3 fikk også en fin tur. Her var den grønne horde i teten og var friske og tok de fleste føringer. En utrolig kjekk tur!

Siste kvelden fikk en verdig slutt med mye god mat og tibehør.

Reise dagen gikk smertefritt og en glad gjeng ankom Flesland på rute lørdag 12. april klokken 22.30.

Mer oppsummering kommer nok om en stund men de fleste vil nok skrive under på en spesiell takk til Arne De Rosa og Eivind for en fantastisk reiseledelse.

Til info er det bestilt rom neste år fra 18. april, men mer om dette kommer vi tilbake til!!

Dag 6 - 10. april

Her er dagens rapport fra "gruppeto uno"
I dag hadde Frank og Morten fått selskap av Arne (Idol, Panacotta, dessert....Cannon).
Felice i dag hadde lagt opp til 115km og ca 1400h.m.
Det var meldt delvis overskyet og muligheter for regn så vi nordmenn stilte (som vanlig) med skotrekk og lange bein. Svenskene stilte som vanlig med kort bukse og i matchene trøyer, bukser og sko. Det er tydelig at utstyret må være i orden hos den gjengen. De har med egne sykler og der er det kun Dura Ace og Record som gjelder.
Som alle vet er det ikke utstyret som er teller alt…. Vi hadde også med og tre engelskmenn der den ene har egen sykkelbutikk og eget sykkelmerke!

Turen startet rolig der vi fort passerte gruppe 2(startet litt før oss). Etter ca 20km innover nord for San Marino kom som 'vanlig' til dagens første skikkelige bakke. Bakken var 4km og tempoet var som vanlig brukbart helt fra bunnen av bakken. Den beste svensken satte som vanlig inn et rykk og fikk lov til og gå alene. Morten og Frank byttet på og dra på svenskene og kom opp som nr to og tre. Arne tok seg av engelskmennene. Stopp på toppen der det var tid til og ta et bilde.


Det viste seg at det ikke skulle bli noe regn i dag for nå var det sol og skyfri himmel. Det var derfor klart for og fjerne løse bein og skotrekk. Svenskene lurte på om vi var helt sikker på om vi ville dette men vi tok sjansen :-)

Turen gikk videre innover en dal og i enden kom neste bakke på nye 4km. Den beste svensken gikk i brudd tidlig og en av de andre svenskene forsøkte og henge seg på. Frank og Morten satt rolig og kjørte greit tempo videre. Ca halvveis oppe i bakken var det tid for et lite temposkifte og plutselig hadde vi bare selskap av en svenske. En liten spurt på toppen og igjen var vi oppe som nr to og tre. Vi ble nå truet med en på trynet av svenskene, men antar det bare var hyggelig ment :-)
Det var nå bare 5km igjen til Sogliano al Rubicone der vi skulle ha espresso pause. Denne byen er kjent for en spesiell ost. De modner denne osten i to år i et hull nede i gulvet/gaten som de støper igjen. Ingen smaksprøve denne gangen, kanskje det beste med tanke på magen.

Etter ekspressopausen gikk det nedover og bortover og full fart hjemover. Er noen veldig fine nedkjøringer her, er utrulig fin følelse og kjøre serpentinsvinger og 65-70km/t nedover i sol, 18grader og på tørr asfalt.
Data på turen ble: 116km / 28,6km/t i snitt /ca 1400h.m

Gruppe 2, eller "The Green Machine":

I dag var det opprettet en egen gruppe for "The Green Machine". Guidene våre var Andrea and Chris (The Mecanic). Chris var som vanlig utstyrt med kamera påmontert hjelmen. I tillegg til oss fra ÅCK kom det til et par engelskmenn, kanadiere og en tysker. I grønt stilte Raymond, Helge, Håkon, Arne Marine, Trond, Jon Anton, Øyvind, Frode, Eivind og undertegnede (Lasse).

Ja ja ja ... Så ble vi tatt igjen av gruppe 1 etter et par usle minutter. At vi sto bak en buss og ventet (høflig, som på italiens vis) bør vel nevnes. Men rett skal være rett, snitt hastigheten er vel hakke over i road bike gruppen.

Etter og ha kommet oss litt ut av byen, gikk turen innover i en av de vakre dalene vi har vært gjennom flere ganger tidligere. Det er deilig å få tråkket noen kilometer før stigningene tar til for alvor. Vår guide dro oss i starten. Etter hvert kom Håkon frem, men fikk beskjed om at det gikk litt for fort.

Så startet klatringen opp mot San Marino. Ca 5-6 kilometer med ca 500 høydemeter. Egentlig vet jeg svært lite om hva som skjedde fremme i teten. Helge og jeg (Lasse) ble etter hvert vante med å danne bak troppen (sammen med vår engelske venn Denis, som forøvrig kom med en liten kommentar: "The Green Machine! They are so fit, so thin, so young and no grey hair. I hate them :-) ). Ryktene har det til at Jon Anton var første mann opp, med Håkon hakk i hæl.

Det ble mange lyspunkter på en fantastisk dag. Været smilte til oss, og det ble behov for å kaste av seg for de som hadde tatt på seg for mye klær. Det største lyspunktet i dag var vel kanskje at Arne Marine var på sykkelen igjen, og det så ut til at han koste seg med lett sone 1 trening (og var slettes ikke av de siste opp bakkene).

Etter et par kilometer med nedover (som desverre varer alt for kort), gikk det igjen RETT OPP. Iallefall føltes det sånn for en stakkars utrent trønder. Heldigvis blir det ventet på toppene.

Den siste store stigningen var opp til San Leo. På nytt ca 5-6 km med 500-600 høydemeter. En fantastisk liten fjelllandsby oppe på toppen av et liten klippe. Her ble det kaffe/Cappucino-pause. Andrea løp opp til en lokal baker etter brød, og anbefalte alle å fylle dette med kjøtt fra en lokal kjøtthandler (Pochacetto). Skal vi tro Trond så var dette verdt turen i seg selv.

Etter San Leo gjenstod bare en kort liten stigning. I godt håp dro undertegnede til (til Håkons store overraskelse). Denne bakken skulle JEG vinne. Etter 200 meter ble jeg passert av Håkon. Så kom Frode ... Eivind ... Arne ... ja ja ja ... etter 3 kilometer var jeg atter en gang blant de siste. Heldigvis hadde jeg besøk av Raymond og Helge (og ikke minst våre eminente venner fra tyskland og england).

Hjemover turen gikk ned i en ny dal, og Andrea fikk nok en gang avlastning der fremme. Håkon og Eivind var fremme dro (sammen med Andrea), og sørget for en god marsjfart (mellom 40-50 km/t) hjemmover. Jeg tror jeg har med meg de fleste når jeg sier at dette var den fineste dagen så langt! Været, ruten, stemningen, utsikten, ingen problemer, kort og godt en fantasktisk dag på sykkel i natur skjønne Italia. Kan det bli bedre?

Fakta: 105 km og 1560 høydemeter og snittfart i overkant av 25.

Dag 5 - 09. april

I dag hadde "the green machine" fått bestilt sin egne spesial tur pga ett vist behov for å leke turister før det ble kveld. Turen startet derfor ørlitegranne tidlig med oppmøte på stranden klokken 0900. Planen var 70 rolig km med kun nordmenn, med for mange drømmedamen Iris som guide. Som mange av gutta uttalte, den perfekte kone!

Turen startet rolig bortover stranden, med retning mot San Marino. De første 2 milene gikk jevnt å trutt i tredve km timen. Vi gikk i ett med naturen som en lang grønn slange. Det var høy "Brelett" stemning og vi var lette og fine i beina.

Så kom første stigning, bare svinger her nede så umulig å vite når en er på toppen, men første bakken var på 6km med bratt stigning. Gikk jevnte å trutt oppover med en sprettert av en guide som trakk hele gjengen utenom Morten som har seriøse problemer med ikke å være først så ha la inn en liten spurt mot toppen. På dette tidspunktet var Arne Canon sikker på at han var over skyene;) (var mer enn nok dis, men solen begynner å titte frem, sikkert fordi vi syklet ut altfor tidlig på morningenen).

Så begynte trille turen nedover, jevn å fin fart her også i nydelige bakker, rant nedover en dal med mange stopp på veien pga at vi tross alt er turister og må knipse litt på veien, Minolta kameraet henger strategisk rundt nakken;)

På bunnen av dalen ser vi for oss en herlig stigning, mange gode bratte bakker som vi gleder oss til. For undertegnede (Camilla) og Arne Canon ble restitusjons treningen plutselig til den hardeste bakken så langt. Vi lå å surfet bakerst i det giren til Camilla stopper å virke. Frakjørt av tøffasene og i mangel på verktøy så vi ingen annen løsning enn å bytte sykkel, Camilla på ett par str for stor, og Arne på øverste klinke ble det en herlig tøff tur oppover. Og for første gang i løpet av uken hadde gruppen valgt å vente på toppen av bakken og ikke midt i som er vanlig. Men de tøffeste av de tøffeste klarte å komme seg helskinnet til topps med mye oppmuntring av Lasse;)

På toppen fikk vi en hvil i bakken, giren ble ca fikset, fikk den ned på nederste klinke, men der måtte den bli..

Turen gikk så litt opp og ned en ti minutter før vi fik enda ett tekninsk stopp med fiksing av Josteins punkterte dekk. Etter påfyll av peanøtter(takk til Lasse nok en gang) og luft trillet vi avgårde til en liten landsby hvor vi endelig fikk det obligatoriske Cappuchino stoppet. Her var vi til og med så heldig at vi fikk utdelt grønne capser som matchet resten av antrekket, en fin gest for de som frøs i halsen og litt små irriterende for guiden som kjørte med 12 capser i en plastikkpose på styret resten av turen.

Så var det stort sett crusing resten av turen, hadde 35 km igjen med mer eller mindre flater, en liten bakke topp, men det var bare for kosen sin del og for å få de etter lengtede 175 moh slik av vi rundet de obligatoriske 1000 (egentlig bare 960, men det har vi ikke lov til å skrive av Trond). Eivind røk en spile med tok dette med knusende ro og kjørte fint videre uten problemer, sikkert fordi det var forbudt å klage siden ingen klarte å fikse Camilla sin sykkel så det ble stille lidelse de siste km.

Etter en veldig fin restitusjonsøkt kom vi cruste vi fint inn på hotelet, Arne små bekymret fordi han bare hadde 45 min å dusje på før lunch. Ikke bare hadde vi booket en egen guide, lunchen var også forskøyvet for de grønnkledde. Så etter på fyll på karbo lagrene og litt til for å være på den sikre siden bar turen av gårde til San Marino, denne gangen med buss;) (noen som begynner å bli litt små sliten)

Klokken 15 ble vi hentet av en innleid buss for tur til San Marino. Her var vi turister som knipset, shoppet og, ja nå kan dere lure. Noen bilder følger:

Morten sine bilder fra dagen kan dere finne her.

Dag 4 - Tirsdag 8. april

Her dagens rapport fra Gruppe Felice:

Dag 3 var det kun Morten og Frank som gikk på en ny økt av den harde sorten.

Gruppen talte 9 svensker, 3 engelsmenn og 2 ÅCK'ere med vår supre guide Felice.

Første lille utfordring kom etter ca. 16 km - no problema for de grønne. Etter 20 km kom dagens tøffeste bakke med en engelskmann i støt, 3 svensker og de to grønne på hjul.

(Felice var her og plukket opp etternølere. Den samme Felice skal visst nok være europamester i bakke (?) i sin aldersklasse (45 år), og har vært hjelperytter for Marco Pantani
- altså ingen smågutt !) Engelskmannen meldte pass halveis. Hundre meter før toppen var det den unge svensken som viste klasse, men like bak de to grønne :-) Håkan måtte se seg slått, og lurte på om vi hadde spist tran idag. Spesielt mente han Morten måtte ha tatt en stor dose. Deretter var det mye berg og dalbane - dvs ingen større bakker. Frank passet på å plukke de poeng som var mulig over disse småtoppene.

Kaffepausen ble tatt ved foten av San Marino. Et par av svenskene kommenterte at de syns vi nordmenn hadde mye klær på oss, og lurte på hva vi da hadde på oss hjemme. Vårt svar var "det samme, men da er det kun 2 grader" ;-)

2.del ble idag helt spesiell, da vi i utforbakkene ble så ivrige ( opp i 70
km/t) at vi klarte å kjøre fra Felice og 3 andre. Vi ante at noe var galt og Frank måtte kontakte barberque-busen for assistanse. Utolmodighet
gjorde at vi til slutt ga oss i vei på egen hånd. Vi tar det lungt sa
Håkan som "guided"....lungt og lungt.....Ut på 4-felts vei ( hjemme kalt motorvei). Etter noen åtte-tall i den fine naturen måtte Frank på ny ringe etter assistanse fra en lokal bar. Felice ankom i Belvedere-bussen og guided oss - på sykkel - trygt til barberque-stedet. Vi rakk akkurat å hilse på de andre gruppene, før de reiste seg etter å ha ventet over en time på oss. Litt mat ble det også på oss, før vi la i vei på sjarmøretappen.

Dagens tur skulle være 85 km, men takket være vårt "stunt", så ble for grupetto 1: 102 km - 3 t. 35 min - 28,9 km/t i snitt - høydemeter ?.
Morten og Frank var enige om at dagens økt nok var noe slakkere enn de to dagene forut - men OK trening ;-)

Så var det rapporten fra gruppe "The green Machine"

12 ÅCK syklister startet med friskt mot på en 75 km. lang tur med innlagt grilling på hotelvertens sommersted. Etter ca. 10 minutter fant Lasse ut at han hadde glemt å bestille massasje time og snudde.

Første halvdel ble veldig rotete og vi hadde lange pauser på grunn av tekniske problemer.

Det må nevnes at på grunn av Trond sin "power" i beina knakk kranken og det ble ytterligere venting.

Alle var vi litt "nedfor" når vi kom til grillpartyet men humøret tok seg raskt opp til vante høyder for gruppen når vi såg matbordet. Det ble litt lang pause for "the green machine" på grunn av noen bortkjørte syklister i gruppe 1.

Turen etter pausen begynnte med en ny stopp pga. tekniske problemer før vi kom inn i en god stim med mange harde bakker (18% stigning) og flere flater med bra fart.

Lasse hadde kommet inn i gruppen igjen og fikk virkelig kjenne på hva det koster å kjøre lange bratte bakker. Når han så kom til toppen for å få vite at han ikke rakk massasjetimen måtte han virkelig jobbe med psyken. Men så tøff som en trønder kan være ble han med gruppen videre.

Ca. 7 km. fra toppen av San Marino skilte gruppen lag og "the green machine" tok turen opp til borgen på toppen av San Marino. Dette var en opplevelse vi i etterkant var meget fornøyd med at vi gjennomførte.

Turen ned fra San Marino gikk fort og gruppen stolte 100 % på at Eivind kunne veien. Det ble også kjørt fort på flatene og vi var nesten hjemme før regnet tok oss.

Med avgang kl. 09.15 og hjemkomst kl. 17.30 med lengde på 110 km. og 1750 høydemeter kan vi trygt si at vi har hatt en dag på sykkelen.

Så kommer en video av Frank som dere kan se her.

Dag 3 - Mandag 7 april

Vi våknet til en fantastisk dag, solen (16 grader) skinte men litt vind i luften. I dag skilte vi oss i 2 grupper. Den raskeste gruppen skulle tilbakelegge 115 km med 1300 høydemeter og gruppe 2 skulle kjøre 100 km med 1000 høydemeter.Dette høres kanskje ikke så mye ut mer her i støvell landet kjører man ikke rolig i bakkene. Her går det fort i bakkene. I tillegg sprer den grønne horde en del frykt. Vi kalles nemlig "The Green Machine".

Innledningsvis er det er resume fra gruppe 2 som startet klokken 09.30 fra stranden. Grei oppvarmingsfart i ca 20 min. Mye vind på flaten men når guiden tar lead er det alltid en rygg å ligge bak. Så startet den første bakken med Åsane ryttere langt fremme. Trond Boonen virker i uhyggelig bra slag og kjører føringer i ett sett. Etter ca 1 time skulle monsterbakken på 7 km forseres. Trond, Frode-Jarle, Eivind og Håkon la langt fremme sammen noen engelskmenn. Selv guiden ble frakjørt. Trond ble litt sliten på slutten og fant ut at for å ikke tape ansikt tok han og vred litt på hurtigkoblingen slik at bakhjulet løsnet og han måtte ta en pust i bakken. Av andre spetakulere opplevelser som kan nevnes var en vanvittig sidevind på en av flatene på toppen. Camilla ble tatt av vinden og blåst over i motsatt kjørebane der en møtende bil ble utfordringen. Den eneste løsningen på problemet var i dette tilfellet grøften. Det gikk heldigvis bra.

Lunsjen ble fortært i en idyllisk landsby full av brostein i alle ankomst- og avgangs traseer. Etter lunsj startet vi en 10 km nedkjøring med en god flate på 15 km deretter. Snittfarten her var ca 53 km/h. Ikke værst for noen skarve amatører fra Åsane. Nok en dag uten nevneverdige uhell.

Rapport fra Felice.....eller som Trond sier: Gruppe 1 !Etter en tøff dag med Felice igår var det kun Arne "canon", John, Morten ogFrank som siktet seg inn på en ny hard økt dag 2. Vi trengte ikke vente lenge på en bakke hvor våre svenske venner ga gass sammen med Felice. Svenskene var forsterket fra gårsdagen, og var 7 stk mot oss 4 fra ÅCK itillegg til vår italienske guide. Nå vet jo vi at det er kvalitet og ikke kvantitet som teller :-).





Etter ca. 13 km "oppvarming" ble det kjørt på i bakkene, og de grønne gjorde ikke skam på drakten. Pulsklokken lå tidt og ofte på 80-85 %. Etter en av de første bakkene måtte vi vente på en ilsint svenske som var misfornøyd med utstyret - så det ble en liten"mekke-pause" før vi kom videre. I løpet av dagen fikk vi også en lei sidevind som holdt på å rive flere over ende. Forøvrig gikk gikk det i nydelig terreng hvor vi "sugde" inn naturopplevelser på løpende bånd. Gjennom landsbyer, og gjennom rundkjøringer i beste "tour-stil". Hvorfor har vi ikke gjort dette før ? I Urbino var det kaffepause. På den lokale kafèen der var det noen fantastiske "kakegreier" som frsitet på disken - ifølge Arne "cannon" noe vi bare kunne ta. Vi var hungrige på noe søtt, så et gled ned sammen med cola'en. Urbino var en flott gammel landsby med bratte smale gater, og gamle bygninger og selvsagt en kirke med trapp hvor vi slo oss ned.




Da vi skulle fortsette hjem igjen møtte vi resten av gjengen i ÅCK - i gruppe 2. De så ut som de hadde tenkt å spise middag på en av restaurantene der. John og en av svenskene meldte derfor overgang til gruppe 2 i håp om en bedre middag og middagstempo hjem igjen.Andre del av turen var av litt lettere karakter, selv om det ble kjørt hardt i de gjenstående bakkene, så var gruppen mer samlet her. Morten hadde noen filmstunt når Frank lå i helene på teten opp en bakke. Han seilte lett opp på siden av oss og "intervjuet" i beste Sportsrevy-stil. Senere tok vi oss også tid til en stopp på hjemstedet til Valentino Rossi.Vel tilbake på hotellet kunne vi konstatere nok en tøff dag på setet, men vi fulgte svenskene til døren....også idag :-) Fantastisk opplevelse, og glimrende treningsøkt. Ca 103 km tilbakelagt på ca 3 t. 52 min og 1650 høydemeter !!!



På kveldingen var det et slags tortilla greier (piadina) ved bassenget før middagen ble fortært. Etter et par dager med stor spising virker det som folk har lært å moderere seg. Snart senker natten seg og klokken 22 er alle i seng!




Bilder fra Morten finner der her.

Lasse har også publisert sine bilder så de finner der her.

Dag 2 - Søndag 6. april

Endelig søndag....første fulle dag med sykling.Yr.no hadde varslet 19 grader og sol,men Riccione bød på usle 12 grader og tettpakket skylag.Lange bukser og jakker ble funnet frem og fulle av forventninger stilte vi presis kl.09.15 "down at the beach".Lørdagens diskusjoner om turvalg hadde gitt følgende fordeling; Frode,Morten,Eivind,Frank,Håkon,Lasse,Trond,Øyvinn og Arne "cannon" fulgte Felice (navnet på guiden som forøvrig er ex-proffsyklist med både Vueltaen og Giroen gjennomført) på den Road-tur (95km),mens resten av gjengen dro avgårde med Andrea (guiden) på 90km-tur.Vel,en av oss ble igjen på hotellet for å ta rommene....

"gruopo Felice" var denne gang en miks av ÅCK og sykkelfantaster fra Lund i Sverige (Håkan og co.)Det begynte rolig,men etter ca.5 km kom selve testen; Felice og svenskene dro opp farten radikalt i en lang bakke og vips så var gruppen sprengt...sikkert planlagt for å få noen til å tenke seg om en gang til,var dette gruppen de ville være med i dag? Trond,Lasse og Øyvinn valget å vente på neste gjeng og vi andre dro videre med litt mer skepsis enn ved start.

La meg si det med en gang,dette var en fantastisk tur.Til tross for godt over gjennomsnittet hard kjøring i bakkene så ble det uforglemmelig.På flatene var vi samlet i fint driv,norsker og svensker i skjønn forening.Nedover gikk det som en kule og oppover var det en prøvelse for å si det sånn (totalt ca.1500 høydemeter totalt i dag).Å stå på tunge gir i oppoverbakke er tydeligvis Felice sin favorittøvelse (lite praktisert i ÅCK)......Omgivelsene er jo bare fantastisk.Vi var gjennom det meste hva denne regionen kan by på.Gjennom rundkjøringer,langs med kysten,gjennom små landsbyer i fjellene,opp og ned åssider med vakker vårblomstring,vinranker og grønt,grønt gress som vitner...og den lukten og luften....helt magisk.Lunsj ble fortært i en liten landsby som jeg ikke vet hva het.Navnet sto sikkert på veien oppover og da er jo som kjent blikket mest vendt nedover av en eller annen merkelig grunn.6cl espresso,vann,bananer og ferdigsmurt fra Marina og co (hotellet) ble fortært og kreftene begynte så smått og komme tilbake etter mye klatring siste stykke før.

Totalt 100km som tok rundt 4 timer inkl.alt.Snittfart rundt 27.Suveren guiding fra Felice.Vi gleder oss til mandagen,men er jo selvsagt spent på hvordan beina er når vi våkner.

"gruopo Andrea" benyttet seg av samme taktikk som Felice.2 engelske husmødre returnerte til hotellet umiddelbart,men alle ÅCK-ere ble med.De returnerte til hotellet og formelig boblet over av fortellerlyst.Huset til Pavarotti var passert.Valentino Rossi hadde kjørt forbi de på motorsykkel og Trond hadde vært i front av gruppen opptil flere ganger (iflg.han selv).Kaffe ble fortært og alt i orden.

Sum-sum en kanon full-dag 1 på sykkelen.

Tilbake på hotellet var det mat,relax,massasje(for de som ønsket-koster penger) og spa......og hvilken spa-avdeling (se brosjyren).Her er alt tilrettelagt for full restitusjon og det trengs.Vi sitter i skrivende stund med et lite glass og diskuterer morgendagens opplegg.Hvilken tur skal velges......? Mer info kommer i morgen...

Link til Morten sine bilder finner dere her.

Kort videosnutt fra dagens tur finner dere her.

Vår sykkelmekaniker syklet i fjellene for 14 dager siden. Han på vei nedover i 60 km/h. Det han glemte var at han var australiensk og her i Italia kjører en på høyre side, han kjørte på venstre side og møtte en bil på vei oppover, også i 60 km/h. Resultatet kan dere se her.

Dag 1 - Lørdag 5. april

17 (1 frafall fra fru Tuft grunnet sykdom) trøtte og forventningsfulle menneskebarn var møtt opp på Flesland denne lørdagen klokken 05.00. Borarding prosedyrer ble trygt loset gjennom av Arne og Eivind som allerede nå fikk stempelet som profesjonelle reiseledere.

Flyet var mer enn i rute og kom til Amsterdam før skjema. Etter 1,74 timer med venting satte vi kursen for Bologna. Buss fra flyplassen til Bologna jernbanestasjon og deretter tog til bestemmelsesstedet Riccione. Reise gikk uten noen form for stress eller pustebesvær.

Ved ankomst Riccione kom to minibusser fra hotellet for å hente oss. Etter et kort intro møte ble det innsjekk og utlevering av sykler.Selve utlevering av sykler ble en liten utfordring for hotellet da deres liste ikke stemte helt overens med våre bestillinger. Frode-Jarle fikk for eksempel den kjipeste alu sykkelen i hele stallen! Reiseleder Eivind hadde noen konstruktive diskusjoner med sykkelmekkeutleiesjefen og lovnader om tilpasninger skulle bli ordnet ila kvelden.

Neste på programmet var sykkeltestetur. Camilla var her i fjor fikk lov å tegne å fortelle litt for vi dro i vei mot Rimini. Arne reiseleder hadde for ordens skyld den råeste De Rosa Carbo Idol sykkelen og sykkelcomputeren viste utrolige 50 km/h mens vi andre som syklet ved siden av kun fikk målt 30 km/h. Mye trafikk og ca en time senere returnerte vi til hotellet etter en ca 26 km tur langs standpromenaden og tett trafikkerte gater.

Flere blant deltagerne har også ambisjoner å trimme vekk små bildekk men denne tanken forsvant likefort som Eirik Bakke var på banen for Brann mot Ålesund. En aldeles nydelig kveldsbuffe med dessert fikk de fleste til å gå aldeles amok.Rett etter middag fikk kresne sytete klagete Åsane syklister byttet sine sykler mot sine forventninger så på tampen av kvelden var alle fornøyd. Planen for søndagen er å sykle, underlig nok. Det ble diskutert om hvilke tur en skulle velge og om en skulle kjøre på fra dag 1 eller faktiske vente med å trene til mandag og ta en tur på byen istedtet! Men, natten senket seg for de fleste og klokken 21.33 var faktiske de fleste sovnet!!

Flere bilder kan dere finne her.