Dag 5 - 09. april

I dag hadde "the green machine" fått bestilt sin egne spesial tur pga ett vist behov for å leke turister før det ble kveld. Turen startet derfor ørlitegranne tidlig med oppmøte på stranden klokken 0900. Planen var 70 rolig km med kun nordmenn, med for mange drømmedamen Iris som guide. Som mange av gutta uttalte, den perfekte kone!

Turen startet rolig bortover stranden, med retning mot San Marino. De første 2 milene gikk jevnt å trutt i tredve km timen. Vi gikk i ett med naturen som en lang grønn slange. Det var høy "Brelett" stemning og vi var lette og fine i beina.

Så kom første stigning, bare svinger her nede så umulig å vite når en er på toppen, men første bakken var på 6km med bratt stigning. Gikk jevnte å trutt oppover med en sprettert av en guide som trakk hele gjengen utenom Morten som har seriøse problemer med ikke å være først så ha la inn en liten spurt mot toppen. På dette tidspunktet var Arne Canon sikker på at han var over skyene;) (var mer enn nok dis, men solen begynner å titte frem, sikkert fordi vi syklet ut altfor tidlig på morningenen).

Så begynte trille turen nedover, jevn å fin fart her også i nydelige bakker, rant nedover en dal med mange stopp på veien pga at vi tross alt er turister og må knipse litt på veien, Minolta kameraet henger strategisk rundt nakken;)

På bunnen av dalen ser vi for oss en herlig stigning, mange gode bratte bakker som vi gleder oss til. For undertegnede (Camilla) og Arne Canon ble restitusjons treningen plutselig til den hardeste bakken så langt. Vi lå å surfet bakerst i det giren til Camilla stopper å virke. Frakjørt av tøffasene og i mangel på verktøy så vi ingen annen løsning enn å bytte sykkel, Camilla på ett par str for stor, og Arne på øverste klinke ble det en herlig tøff tur oppover. Og for første gang i løpet av uken hadde gruppen valgt å vente på toppen av bakken og ikke midt i som er vanlig. Men de tøffeste av de tøffeste klarte å komme seg helskinnet til topps med mye oppmuntring av Lasse;)

På toppen fikk vi en hvil i bakken, giren ble ca fikset, fikk den ned på nederste klinke, men der måtte den bli..

Turen gikk så litt opp og ned en ti minutter før vi fik enda ett tekninsk stopp med fiksing av Josteins punkterte dekk. Etter påfyll av peanøtter(takk til Lasse nok en gang) og luft trillet vi avgårde til en liten landsby hvor vi endelig fikk det obligatoriske Cappuchino stoppet. Her var vi til og med så heldig at vi fikk utdelt grønne capser som matchet resten av antrekket, en fin gest for de som frøs i halsen og litt små irriterende for guiden som kjørte med 12 capser i en plastikkpose på styret resten av turen.

Så var det stort sett crusing resten av turen, hadde 35 km igjen med mer eller mindre flater, en liten bakke topp, men det var bare for kosen sin del og for å få de etter lengtede 175 moh slik av vi rundet de obligatoriske 1000 (egentlig bare 960, men det har vi ikke lov til å skrive av Trond). Eivind røk en spile med tok dette med knusende ro og kjørte fint videre uten problemer, sikkert fordi det var forbudt å klage siden ingen klarte å fikse Camilla sin sykkel så det ble stille lidelse de siste km.

Etter en veldig fin restitusjonsøkt kom vi cruste vi fint inn på hotelet, Arne små bekymret fordi han bare hadde 45 min å dusje på før lunch. Ikke bare hadde vi booket en egen guide, lunchen var også forskøyvet for de grønnkledde. Så etter på fyll på karbo lagrene og litt til for å være på den sikre siden bar turen av gårde til San Marino, denne gangen med buss;) (noen som begynner å bli litt små sliten)

Klokken 15 ble vi hentet av en innleid buss for tur til San Marino. Her var vi turister som knipset, shoppet og, ja nå kan dere lure. Noen bilder følger:

Morten sine bilder fra dagen kan dere finne her.